| Å overføre sanseinformasjon fra ryggmargen->hjerne. Sørge for atferd og kroppsfunksjoner styres hensiktsmessig. Lagre informasjon. Sende kommandosignaler til skjelettmuskler og glatt muskulatur. | Hva er nervesystemets oppgaver? |
| Aksjonspotensialet vandrer langs aksonet(utløpere) eller nervefibre og må via synapser(kontaktpunkter mellom nervecellen og målcellen), hvor nevrotransmittere frigjøres og et aksjonspotensial utløses i målcellen. | Forklar veien et aksjonspotensial tar fra en nevron til en målcelle? |
| En nerveimpuls løper langs aksonet og når fram til akson-enden.Nerveimpulsen åpner spenningsregulerte kalsiumkanaler i akson-endens cellemembran slik at Ca2+ diffunderer inn i akson-enden.Når kalsiumkonsentrasjonen i aksonenden øker, føres vesikler med transmittere mot cellemembranen, der de tømmer innholdet sitt (eksocytose).Transmittere blir skilt ut til synapsespalten og diffunderer over til mottakercella.Transmitterne binder seg til reseptorregulerte ionekanaler som åpner seg slik at ioner (for eksempel Na+) diffunderer inn. Dette fører til at membranpotensialet i mottakercella forandrer seg, og signalet er dermed formidlet. | Forklar hvordan et nervesignal ledes over en synapsespalte |
| Synapser er kontaktpunkter der nerveceller kommuniserer med sine målceller. Den deles i pre og postsynaptiske cellen. Pre gir info og post mottar. I synapsen er det en spalte mellom den pre og postsynaptiske cellen og deles i pre og postsynaptiske membran. | Hva er en synapse og beskriv oppbyggingen. |
| Substans av fosfolipider og proteiner. Myelinet beskytter og isolerer nervefibrene elektrisk, og bidrar til å øke overføringshastigheten i nerven, i forhold til umyeliniserte nervefibre. | Hva er myelin og hva slags virkning har det på nervesignalet? |
| Sentralnervesystemet(hjernen og ryggmarg) og det perifere nervesystemet( utenfor hjernen og ryggmargen, aller nerver og aksoner i kroppen) | Hvordan inndeles nervesystemet? |
| Deles i motoriske og sensoriske. Motoriske sender kommandosignaler om ønsket bevegelse og sensoriske sender sanseinformasjon om tilstanden i og utenfor kroppen. | Hvordan er inndelingen av nervecellene og aksonene i det perifere nervesystemet? |
| Det autonome nervesystemet styrer kjertler, glatt muskulatur og hjertet. Deles inn i det sympatiske og parasysmpatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet mobiliserer kroppens ressurser i krevende situasjoner. Det parasympatiske nervesystemet har størst aktivitet i hvile. | Hvordan er inndelingen av det autonome nervesystemet? |
| Sammen med det autonome nervesystemet og endokrinesystemet styrer det enteriske nervesystemet funksjonene i fordøyelseskanalen. Er et omfattende nettverk av nerveceller som ligger i veggen av fordøyelseskanalen. | Hva er det enteriske nervesystemet? |
| Består av lange tynne utløpere, aksoner som leder aksjonspotensialer. Rundt aksonet er det en myelinkappe, som øker hastigheten til aksjonspotensialet. Aksonet forgreines og danner synapser. Enden av aksonet kalles nerveenden. Har også små utløpere, kalt dendritter. Nerveimpulser fra andre nerveceller kommer inn til nervecellen gjennom dendrittene og føres videre til neste nervecelle gjennom aksonet. | Beskriv oppbyggingen av en motorisk nervecelle |
| Støtteceller i nervesystemet. Deles inn i astrocytter, mest tallrike av gliacellene som bidrar til å holde strukturen i nervevevet og stabilitet i sammensetningen i nervevevet vevsvæske. Oligodendrocyttene danner flere myelindannende utløpere. Scwann-cellene danner ett myelinsegment rundt ett akson. Mikrogliacellene er makrofager. | Hva er gliaceller og hva heter de ulike typene? |
| De er forbundet via åpne celleforbindelser og danner nettverk av kommuniserende celler rundt nevroner. Har reseptorer som reagerer på aktiviteten til nevroner med endringer av den cytosoliske Ca2+-konsentrasjonen. | Hvordan har astrocyttene toveis kommunikasjon med nevronene? |
| Transmittere reabsorberes til nervecellene gjennom egne transportkanaler etter at impulsen har gått. En del av transmitterstoffene blir også brutt ned av enzymer og gjenbrukt senere, mens noen går tapt i synapsespalten. | Hva skjer med nevrotransmitterne når signalet er kommet igjennom? |
| Stimulerende synapser har stimulerende nevrotransmittere som sørger for at aksjonspotensialet stiger terskelnivå, mens hemmende har motsatt effekt. | Hva er forskjellen mellom hemmende og stimulerende synapser? |
| GABA og glysin. De får Cl- til å diffundere inn i mottakercella, og K+ til å diffundere ut. Dermed synker membranpotensialet under terskelverdien | Hva er de vanligste hemmende transmitterne i sentralnervesystemet og hva er deres funksjon? |
| Acetylkolin, dopamin, noradrenalin, serotonin og endorfiner. | Nevn noen stimulerende nevrotransmittere? |
| Acetylkolin: Viktig for kognitive funksjoner(hukommelse, oppmerksomhet og læring, Dopamin: Viktig for hjernens belønningsystem, noradrenalin: utløses i stress-situasjoner og gir eks økt hjertefrekvens. Serotonin: Viktig for våkenhet, søvn, oppmerksomhet og stemningsleiet. Endorfiner: Viktig for løftet sinnstemning. | Hvilken funksjoner har de stimulerende nevrotransmittende Acetylkolin, dopamin, noradrenalin, serotonin og endorfiner? |
| En agonist er et stoff som bindes til en bestemt reseptor og har samme virkning som den naturlige transmitteren. En antagonist bindes til samme reseptor uten å aktivere den. | Hva er forskjellen mellom en agonist og en antagonist? |
| Dura mater (ytterst), arachnoidea (i midten) og pia mater (innerst) | Hva heter de ulike hinnene som beskytter hjernen? |
| Subaraknoidalrommet er rommet mellom arachnoidea og pia mater og inneholder cerebrospinalvæske. Subduralrommet ligger under dura mater og epiduralrommet ligger over dura mater. | Hva heter de tre hulerommene i hinnlagene over hjernen? |
| Gir hjernen oppdrift og støtter det bløte nervevevet. Hindrer også at hjernevevet trykkes sammen av sin egen vekt. Viktig for ernæringen av cellene i sentralnervesystemet. | Hva er funksjonen til cerebrospinalvæsken? |
| Produseres i ventriklene av plexus choroidea(folder av bindevev med kapillærer og epitelceller) og siver ut i subaraknoidalrommet fra den fjerde ventrikklene. Væsken kommer til slutt til venesystemet via araknoidaltotter som stikker ut i hjernen venesinuser. | Beskriv hvordan cerebrospinalvæsken dannes og gjenopptas i blodbanen. |
| Sant, de har fri utveksling av stoffer og har derfor lik sammensetning. | Cerebrospinalvæsken og vevsvæsken har lik sammensetning. Sant eller usant? |
| Astrocyttene. | Hvilke type gliacelle deltar i blod-hjerne-barrieren? |
| Cerebrospinalvæsken er normalt helt cellefri og proteinfri, og konsentrasjonen av aminosyrer og K+ er lavere enn i blodplasma. Har omtrent samme konsentrasjon av uorganiske ioner som blodplasma. Barrieren opprettholdes ved at endotelcellene i veggen på kapillerene i hjernen ligger så tett at selv småmolekylære stoffer – med visse unntak – vanskelig slipper gjennom. Mange vannløselige stoffer holdes ute for at hjernen skal være uavhengig av tilfeldige svingninger i konsentrasjonen, mens fettløselige stoffer(CO2 og O2) kan passere. | Beskriv blod-hjerne-barrierens oppbygging og transport av stoffer. |
| Ryggmargen er koblingsstasjonen for reflekser. Ligger i virvelkanalen innpakket i cerebrospinalvæske og ryggmargshinner. Fra ryggmargen går det to nerverøtter en dorsal og en ventral. Dorsale viderefører motoriske signaler, mens ventrale viderefører sensoriske. Består av grå og hvit substans | Hvordan er ryggmargen oppbygget og hva er deres funksjon i SNS? |
| Deles inn i c,t, l, s og co. C= cervikal(hals) 1-8, T=torakal(bryst) 1-12, L=lumbal(lende)1-5, S=sakral(korsbein)1-6 og Co=coccygeal(halebein) 1-4. | Hvordan er inndelingen av ryggmargen og spinalnervene. |
| Grå substans inneholder nerveceller som ikke har myelin, hvit substans inneholder både myelinserte og umyelinserte nerveceller. | Hva er forskjellen på grå og hvit substans? |
| Medulla oblongata, pons og mesencephalon. | Hva består hjernestammen av? |
| Medulla oblongata: Inneholder kontrollsenter for eksempel respirasjon og blodtrykk. Pons: Styrer hørsel, balanse, ansiktfølelse og reflekssenter for hode-øyebevegelser. Mesencephalon: Viktig for motivasjon og samarbeider med basalgangliene om bevegelse. | Hva er funksjonene til medulla oblongata, pons og mesencephalon |
| Thalamus, hypothalamus, det limbiske system og hypofyse. | Hva består mellomhjernen av? |
| Thalamus: Sensorisk kobling og sorteringsstasjon for nervesignaler på vei til sensorisk bark. Hypothalamus: Kontrollsenter for det autonome og hormonsystemet, senter for temperaturregulering, registrerer osmolaritet i blodet, regulerer sultfølelse og appettit og påvirker seksualatferd. Hypofyse: nestleder for hormonsystemet. Limbiske system: viktige følelser. Epifysen: Regulerer døgnrytmen. | Hva er funksjonene til de ulike delene av mellomhjernen? |
| Et nettverk av nerveceller som strekker seg gjennom hele den sentrale delen av hjernestammen og styrer bevissthetstilstanden vår. Lokalisert i mellomhjernen. | Hva er retikulære aktiveringssystemet? |
| Ligger i storhjernen og er viktig for at motorikken skal fungere og planlegging av bevegelser i samarbeid med motorisk bark. | Hvor ligger basalganglier og hva er deres funksjon? |
| Oppmerksomhet, konsentrasjon og motivasjon | Hva bestemmer om informasjon blir lagret i langtidshukommelsen? |
| Har avgjørende betydning for overgangen mellom arbeidshukommelse og langtidshukommelse. Informasjon assosiert med sterke følelser eller sterk motivasjon, blir prioritert for lagring i langtidshukommelsen. | Hva slags betydning har hippocampus på hukommelsen og læring vår? |
| A carotis inferna, a carotis externa og a carotis communis. | Hva heter hjernens tre hovedarterier? |
| Hippocampus er lokalisert i temporallappen. Den spiller en stor rolle i reguleringen av grunnleggende overlevelsesprosesser og er viktig for vår hukommelsesfunksjon. Dermed skaper den den delen av personligheten vår som er basert på våre erfaringer. Amygdala-komplekset er lokalisert i den laterale ventrikkelen i temporallapen. Her er grunnleggende emosjoner og overlevelsesinstinkt. Hovedfunksjonen er å integrere emosjoner med tilhørende respons, fysiologisk og atferdsmessig. Sammen med hypothalamus impregnerer den våre grunnleggende prosesser med følelsesmessig farge. For eksempel forbinder den angst eller negative følelser med mat, søvn og seksuell oppførsel. | Forklar påvirkningen hippocampus og amygdala har på hverandre |
| Motorisk hjernebark-> Kryssing av nervebanen til motsatt side i hjernestammen-> Synapse i ryggmarg med motorisk nervecelle-> Ut av ryggmargen via fremre rot og videre via perifere nervesynapser med muskelceller med acetylkolin som nevrotransmitter. | Forklar nervesignalets vei fra motorisk bark til muskulatur |
| Sansereseptor i huden-> Sensorisk nervecelle->Inn i ryggmargen via bakre nerverot->synapse i ryggmargen eller hjernestammen->kryssing av nervebanen til motsatt side-> synapse i thalamus->sensorisk hjernebark | Forklar nervesignalets vei fra huden til sensorisk hjernebark |
| Sympatiske: T1-T2, Parasympatiske:S2-S4. | Hvor går de sympatiske nervefibrene og parasympatiske nervefibrene fra ryggmargen? |
| En refleksbue under tilbaketrekningsreflekser består av sensoriske og motoriske nervefiber, reflekssenter i ryggmargen og hjernestammen og sanseorganet, huden og nerveceller. Sanseceller stimuleres og danner nerveimpulser via de sensoriske nervecellene og de sensoriske nervecellene danner stimulerende synapser med internevronene i ryggmargen. Som danner stimulerende synapser med motoriske nerveceller som gjør at hånden trekkes tilbake. De sensoriske celleutløperne eller aksonene sender også signaler til sns ved dannelse av synapser med nerveceller som sender info til hjernebarken. Tilbaketrekning av hånden skjer før smerteoppfatning, det tar lengre tid for en nerveimpuls og nå til hjernebarken. | Beskriv tilbaketrekningsrefleksen |
| To nærliggende nerveceller som er forbundet med hverandre | Hva er internevroner? |
| Smertereseptorer i huden->Sensorisk nervecelle->Inn i ryggmargen via bakre nerverot-> Synapser i ryggmarg->videre med motorisk nervecelle-> ut av ryggmarg via fremre nerverot-> synapser i muskelceller. | Beskriv trinnene i refleksbuen til tilbaketrekningsrefleksen |
| Muskelspolene(strekkreseptorer) ligger paraellt og er sensitiv for lengdeforandringer i muskelen. Ved lengdeforandring dannes de sensoriske nervefibrene i ryggmargens ventralehorn stimulerende synapser på de motoriske nervecellene som innerverer den samme muskelen. Strekkrefleksen motvirker dermed lengdeforandringen i muskelen. | Hva skjer i kroppen ved en strekkrefleks? |
| Parasympatikus: Redusert hjertefrekvens og avslappet lukkemuskel i blæren. Sympatikus: Utvidete pupiller og redusert peristaltikk. | Nevn noen virkninger sympatikus og parasympatikus har på kroppen. |
| Leder sensoriske nervefibrer til øyene. | Hvilken funksjon har hjernenerve 2, n opticus? |
| Regulerer pupillens størrelse | Hvilken funksjon har hjernenerve 3, n oculomotorius? |
| Nervefiberforsyning av hud i ansiktet | Hvilken funksjon har hjernenerve 5, n trigeminus? |
| Nervefiberforsyning av hørselsorganet og balanseorganet i øret. | Hvilken funksjon har hjernenerve 7, n vestibulocochlearis? |
| Leder parasympatiske nervefibre til hjertet, luftveiene og deler av innvollene i abdomen. | Hvilken funksjon har hjernenerve 10, n vagus? |
| Går ut fra ryggmargen på nivå c3-c5 og innerverer diaphragma. | Hvilken funksjon har n phrenicus? |
| N.radialis, n.medianus og n.ulnaris | Nevn tre hovednerver i overekstremitetene |
| Isjiasnerven er lokalisert til hudområder som innerveres av n. ischiadicus og er på baksiden av beinet. Er den største nerven i kroppen. | Hvor er isjiasnerven plassert? |
| Sant | N.ischiadicus inneholder både motoriske og sensorsiske nervefibre. Sant eller Usant? |
| Hjertet->Aorta-> A.carotis.interna-> Fremre del av Willis sirkel i hjernen->Delingspunkt på halsen og skiller en arteriegren, a carotis externa- leder til skjeve, tunge og deler av ansikt. Før den deler seg kalles den a. carotis.communis. -> a vertebralis leder også til Willis sirkel og forenes fra begge sider før de når dit. Willis sirkel-> a cerebri media som dekker begge sidene av hjernen.-> A.cerebri anterior dekker midtre del av hjernen. | Beskriv blodforsyningen fra hjertet til hjernen |
