| Hva betyr vitenskapelig basert kunnskap? | Et begrep med ulike aspekter. Metoden som utøves, terapeuten som utøver den, samt pasientens karakter og forholdet mellom dem. I psykologien er dfet ikke alltid lett å vite hvordan man skal behandle problemer, og det er ikke enighet om hvilken type behandling som virker best. Lette problemer kan standardiseres og løses enkelt (f.eks med RCT), men ved komplekse problemstillinger må man bruke ulike typer kunnskap, og prøve å forstå problemstillingen innenfor sin kontekst. Den vitenskapelige kunnskapen må derfor være basert på bredde i forskningen. |
| Hvorfor arbeider vi med komplekse problemstillinger i psykologi? | En pasient kan ha mange faktorer som danner et større bilde, og ofte har vi ikke sammensatte forskningsdesign som tar for seg flere faktorer i et og samme utfallsstudie. F.eks minoritet med traumer, overspisingslidelse og depresjon i én og samme pasient. Vi må derfor utvide forståelsen vår for å legge sammen puslespillet. |
| Kan du drøfte den historiske utviklingen til evidensbasert praksis i psykologi? | 1950- tallet: Har psykoterapi noen effekt i det hele tatt?
1990- tallet: Hvilken metode fungerer best?
I dag: Konstantert at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom de evidensbaserte metodene. I stedet forskes det på endringsmekanismer som bidrar til efffekt, herunder metoder, men også klienfaktorer som motivasjon, terapeuteffekt, allianse og kontekstuelle faktorer (fellesfakorer) |
| Hvordan vektlegger medisin evidensbasert praksis, og hvordan er psykologien forskjellig? | Ulike profesjoner har ulike forståelser for evidensbart praksis. F.eks medisin: “Beste forskningsevidens” der hvor RCT-designet tillegges størt vekt. I psykologien defineres det heller utifra tre grunnpillarer:
Den beste tilgjengelige forskningen
Klinisk ekspertise
Pasientfaktorer: Kontekstuelle faktorerer rundt pasienten som pasientegenskaper, kultur og preferanser. |
| Hva er best tilgjengelige forskning? | En bredde i forskningsdesign hvor man er opptatt av alt fra klinisk observasjon til RCT (single-case sstudier, naturalistiske studier og meta-analyser) Designene gir oss svar på forskjellige spørsmål. |
| Hva er klinisk ekspertise? | Å kunne trekke asmmen kunnskapen fra de kliniske ferdighetene og forskningskunnskapene inni arbeidet med enkeltpasienter. Innebærer bl.a:
Kontinuerlig selvrefleksjon
Evaluere og benytte kunnskap fra forskning
Forstå påvirkningen pasientens individualitet, kultur og kontekst vil ha på behandling
Interpersonlig kompetanse
Gi et troverdig rasjonale for kliniske strategie |
| Hva er Pasientfaktorer? | Pasientens egenskaper (evnenivå, symptomer etc), anamnese (kulturelle faktorer, familie, miljø etc), og personlige preferanser (mål, tro på behandling etc). |
| To grunnleggende vitenskapssyn | Den naturvitenskapelige modellen: Harde data, diagnose viktig faktor og tilhørende intervensjon. Samme diagnose: Pasienter er like på alle parametere man tenker påvirker utfallet. Terapeut gjør det de skal etter manualen.
Den samfunnsvitenskapelige modellen: Myke data, Vektlegger det spesielle ved den spesifikke pasienten. Bredde i forskningsdesign kan trekkes inn for å avgjøre hvordan en pasient skal behandles. Alliansen kan være endringspåvirkende i seg selv.
Dette illustrerer to ytterpunkter i en pågående debatt om hvordan evidensbasert metode skal forstås. Integrering av de tre komponentene bidrar til at vi kan bruke vår kunnskap til å fatte gode beslutninger. |
| Avsluttende spørsmål | Skal psykoterapeutisk praksis være forankret i vitenskapelig kunnskap? Ja, men kunnskapen må identifiseres og integreres.
Hva er styrkene og svakhetene ved ulike design? Hva vinner vi, og hva taper vi? |
