Historisk utvikling av debatten? | Foregått en debatt siden 1990-tallet om hvilke spesifikke teknikker som har best terapeutisk effekt, men i dag har man gått fra et kmparativt fokus til å heller fokusere på de generelle elementene som bidrar til terapeutisk endring (fellesfaktorer) heller enn å sette dem opp mot væreandre. |
Hva er teorispesifikke faktorer? | Referer til de ulike elementene som er knyttet til bestemte psykoterapitilnærminger.
De store tradisjonene plukker også litt av hverandre ettervært. Mange av de nye teoriene markedsfører seg som integrative teorier, f.eks mentaliseringsbasert eller EFT. |
Hva er fellesfaktorer? | Referer til de generelle elementene som bidrar til terapeutisk endring, uavhengig av den spesifikke terapimetoden som brukes. Disse faktorene er funnet å være tilstede i effektive terapeutiske relasjoner. |
Hva er alliansen mellom terapeut og klient? | Referer til kvaliteten på forholdet mellom dem, inkludert tillit, respekt og samarbeid. En positiv terapeutisk allianse er viktig for å fremme endring og utforske problemer på en meningsfull måte. Forklarer rundt 7%. |
Hva er klientfaktorer? | Ikluderer klientens motivasjon for endring, deres ressurser, og deres evne til å engerasjere seg i terapeutiske prosesser. Klientens åpenhet, vilje til å ta ansvar og engasjement i terapi er avgjørende faktorer.
Aktiv involvering og arbeid utenfor terapisettingen
Håp og forventning om endring. Troen på at endring er mulig, og at terapien vil være nyttig. (Dette gjelder både for terapeut og klient) |
Hva er terapeutfaktorer? | Referer til terapeutens kompentase, empati, varme og evne til å etablere trygg og støttende terapeutisk atmostfære. Terapeutens evne til å tilpasse seg klientens behov og svare på dem på en hensiktsmessig måte.
Håp og forventning om endring. Troen på at endring er mulig, og at terapien vil være nyttig. (Dette gjelder både for terapeut og klient) |
Hva er transteoretiske endringsprinsipper? | Referer til korrigerende erfaringer, tilegnelsen av ny atferd og opplevelsesmessig konfrontasjon (nye perspektiver). Teknikkene vil variere mellom forskjellige behandlingsformer, klienter, terapeuter og andre konteksuelle forhold, men målet er det samme - å få det bedre. Dette er altså ting som fungerer på tvers av terapiretninger. |
Drøft forholdet mellom teorispesifikke- og fellesfaktorer. | Noen har en oppfatning om at spesifikke teknikker fører til bedre effekt enn andre anerkjente intervensjoner mot f.eks angst, men det ser ut til at alle behandlingsformer som er ment å he terapuetisk effekt mot angst er omtrent like effektive. Det betyr ikke at man avviser spesifikke prosedyrer og teknikker, men heller at effekten må forståes i konteksten av fellesfaktorer:
Psykoterapi forklarer 13% av variasjonen i utfall (endring). Resten forklares av ekstraterapeutiske effekter som tid, økonomi og relasjoner.
70% av den deles som tilskrives psykoterapi (13%), forklares av fellesfaktorene.
Den spesifikke terapeutiske teknikken alene forklarer rundt 0-1% av utfallsvariasjonen.
Men; uten terapeutiske teknikker har man ingen behandling, og administrasjonen av disse avhenger av fellesfaktorene. |
Hvordan bør man velge teorispesifikk metode? | Ved å tilpasse metoden til pasienten, og ikke til lidelsen. Denne metoden er best til akkuratt denne pasienten, fremfor denne metoden er best til akkuratt denne lidelsen. |
Hvorfor er det vanskelig å finne komparaive effekter? | Fordi de ulike metodene tar av hverandre. |
Hvordan kan man si at forholdet mellom teorispesifikke metoder og fellesfakorer gir et godt grunlag for terapeutisk endring? | Teorispesifikke faktorer gir strukturen og teknikkene som terapeuten bruker for å adressere spesifikke problemer og mål. Fellesfaktorene bidrar til å skape et grunnlag for terapeutisk arbeid, inkludert etablering av en god terapeutisk allianse, klientens motivasjon og engasjement, og håp om endring. Sammen gir disse faktorene et solid grunnlag for terapeutisk endring. |
Kan man skille effekten av teknikker , teori og modeller fra fellesfaktorene? Kan man avvise betydningen av teorispesifikke teknikker. | Man kan ikke det, de henger sammen. Fellesfaktorene innebærer hvordan terapeuten jobber med teknikker, hvordan man formidler den og anvender teorien. Jobber man med teknikk og teori på en måte som gjør at klenten oppfatter at man jobber sammen, føler man seg respektert, motivert og at man jobber sammen mot et mål. Man behøver et teoretisk rammeverk og intervensjoner som har vist seg å være effektive, samtidig som man sørger for fokus på motivasjon og andre fellesfaktorer. Det betyr altså at man ikke bør avvise betydningen av teknikker, men at man heller bær se på hvordan de hele sys sammen. Dette er kjernen i begrepet evidensbasert praksis - heltheten! Teknikker og fellesfaktorer er derfor ikke adskilte enheter, men tett sammenved både konseptuelt og empirisk. |