| Hva er terapeuteffekter? | Forskjeller i utfall hos pasienter som kan forklares av at de har blitt behandlet av ulike terapueter. Forsknings viser at terapeuteffekten har en stor andel av det som kan tilskrives “treatment-effect”. Dette vil si at terapeuten spiller en essensiell rolle i god vs. dårlig terapi, og dermed at essensen i terapi på den måten blir implementert i terapeuten selv. Noen terapeuter er bedre enn andre, men i noen tilfeller ser man også at noen terapeuter fungerer bedre med noen typer mennesker. |
| Historisk utvikling av terapeutens rolle? | Freud: Viktigheten av selvanalyse for å adressere egne blindflekker, slik at terapeutens prestasjon ikke ble preget av egne komplekser og motstand.
Jung: Det vestenlige er ikke metoden, men heller hvem som utfører metoden.
Rogers: Noen egenskaper hos terapeuet, slik som empati, positiv aktelse og autensitet er avgjørende for endring.
Hans Herman Strupp: Påpekte av man heller burde forske på terapeuteffekt, fremfor forskjellen mellom de ulike metodene. Ettervært som man begynte å forske på fellesfaktorene har forskningen på terapeuteffekt skutt i været. Dodo-bird effect: Alle terapimetoder vinner, alle terapeuter vinner ikke. |
| Hvordan forsker man på terapeuteffekt? | TE kan studeres gjennom statistiske metoder som multi-level modeling (MLM) og intraklassekorrelasjoner.
Blir flere pasientere friskere med terapuet A, sammenlignet med terapuet B?
Man kan også finne ut av om graden av problematikk har betydning for terapeuteffekten. |
| Hva har man kommet frem til gjennom forskning på terapeuteffekt? | Mellom 5-10% av endring i terapi tilskrives terapeuten samt at desto mer alvorlig problematikk, desto viktige rolle spiller terapeuten i endringsprosessen. Man ser også at TE er kumulativ, altså at når man behandles i et system øker effekten over tid.
Det er dog viktig å huske på at mange studier har begrenet antall terapeuter, og at de ikke er spesifikt designet for å studere terapeuteffekten. |
| Er TE global eller spesifikkk? | Dette er omdiskutert. Handler det om at noen terapeuter er jevnt over bedre, eller er det hva slags problematikk pasientenene kommer med? Noen vil si at effekten er spesifikk, altså at noen terapeuter er bedre til å behandle f.eks spiseforstyrrelser, mens andre vil si at den er universell, altså man er en dyktig terapeut på tvers av problemstillinger.
Man ser imidlertid at dette som regel ikke påvirker rangordenstabiliteten, altså at terapeuten beholder sin posisjon i en rangering. Dette er fordi noen generelle faktorer går igjen, slik som allianse, empati og evne til å være åpen og varm. |
| Hvilke terapeutegenskaper påvirker pasientens utbytte av terapi, ifølge empirisk forskning? | Interpersonlig fungering: Størst direkte effekt på utfall. Hvordan man fungerer i relasjoner til andre, som igjen har direkte betydning for pasieten og arbeidet i terapirommet.
Mellommenneskelige kvaliteter: Empati, verbal/non-verbale kommunikasjonsferdigheter, bidrar til å danne/reparere allianser, kan trenes opp, men er sannsynligvis forankret i terapeuters relasjonshistorie.
Selv-vurderte faglige egenskaper, som eksempelvis mestringsstrategi, erfarte vanskeligheter og holdninger til terapeutisk arbeid. Men; Profesjonell selv-tvil er positivt forbundet med bedre klientvurdert allianse og større bedring i relasjonelle vansker. Altså at man er trygg i usikkerheten og våger å ta feil.
Prestasjonsbaserte målinger av interpersonlige ferdigheter. |
| Hvilke terapeutegenskaper har vist seg å ikke ha betydning? | Personlighet (Big-five): har ingen klar betydning.
Selvvurderte sosiale ferdigheter. |
