PSYC4310
🇬🇧
In English
In English
Practice Known Questions
Stay up to date with your due questions
Complete 5 questions to enable practice
Exams
Exam: Test your skills
Test your skills in exam mode
Learn New Questions
Popular in this course
Learn with flashcards
Manual Mode [BETA]
Select your own question and answer types
Other available modes
Complete the sentence
Listening & SpellingSpelling: Type what you hear
multiple choiceMultiple choice mode
SpeakingAnswer with voice
Speaking & ListeningPractice pronunciation
TypingTyping only mode
PSYC4310 - Leaderboard
PSYC4310 - Details
Levels:
Questions:
76 questions
| 🇬🇧 | 🇬🇧 |
| Hva menes med prosesser i terapi? | Alt som skjer i terapi, i rommet, i hodet på pasienten, og mellom timene. |
| Hvilke endringsmekanimser vet vi om? | Allianse, motivasjonsforskning (Hva skjer i terapi?) Terapeuteffekten Korrektive erfaringer Økt tilgang til følelser (EFT) Endrede tanker og holdninger (KAT) Eksponering (KAT) Innsikt (Humanistisk) Overføring (Dynamisk) Trene på ny atferd og nye ferdigheter Avhengig av hvilken teknikk man bruker vil man ha mer eller mindre fokus på de forskjellige endringsmekanismene. |
| Hvilke av fellesfaktorene kan kalles prosessvariabler? | Allianse Klientfaktorer Terapeuteffekt Transteoretiske endringsprinsipper |
| Hvordan kan man forske på utfallet av en prosess? | Utfallsmål, hvilke forskningsdesign fanger dette best? Her er prosess-utfallstudier viktige (single-case studies) det er et viktig design for å kunne gå i dybden. Eksplorerende og gir mulighjet til å utforske potensielle kausale sammenhenger. |
| Hva betyr vitenskapelig basert kunnskap? | Et begrep med ulike aspekter. Metoden som utøves, terapeuten som utøver den, samt pasientens karakter og forholdet mellom dem. I psykologien er dfet ikke alltid lett å vite hvordan man skal behandle problemer, og det er ikke enighet om hvilken type behandling som virker best. Lette problemer kan standardiseres og løses enkelt (f.eks med RCT), men ved komplekse problemstillinger må man bruke ulike typer kunnskap, og prøve å forstå problemstillingen innenfor sin kontekst. Den vitenskapelige kunnskapen må derfor være basert på bredde i forskningen. |
| Hvorfor arbeider vi med komplekse problemstillinger i psykologi? | En pasient kan ha mange faktorer som danner et større bilde, og ofte har vi ikke sammensatte forskningsdesign som tar for seg flere faktorer i et og samme utfallsstudie. F.eks minoritet med traumer, overspisingslidelse og depresjon i én og samme pasient. Vi må derfor utvide forståelsen vår for å legge sammen puslespillet. |
| Kan du drøfte den historiske utviklingen til evidensbasert praksis i psykologi? | 1950- tallet: Har psykoterapi noen effekt i det hele tatt? 1990- tallet: Hvilken metode fungerer best? I dag: Konstantert at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom de evidensbaserte metodene. I stedet forskes det på endringsmekanismer som bidrar til efffekt, herunder metoder, men også klienfaktorer som motivasjon, terapeuteffekt, allianse og kontekstuelle faktorer (fellesfakorer) |
| Hvordan vektlegger medisin evidensbasert praksis, og hvordan er psykologien forskjellig? | Ulike profesjoner har ulike forståelser for evidensbart praksis. F.eks medisin: “Beste forskningsevidens” der hvor RCT-designet tillegges størt vekt. I psykologien defineres det heller utifra tre grunnpillarer: Den beste tilgjengelige forskningen Klinisk ekspertise Pasientfaktorer: Kontekstuelle faktorerer rundt pasienten som pasientegenskaper, kultur og preferanser. |
| Hva er best tilgjengelige forskning? | En bredde i forskningsdesign hvor man er opptatt av alt fra klinisk observasjon til RCT (single-case sstudier, naturalistiske studier og meta-analyser) Designene gir oss svar på forskjellige spørsmål. |
| Hva er klinisk ekspertise? | Å kunne trekke asmmen kunnskapen fra de kliniske ferdighetene og forskningskunnskapene inni arbeidet med enkeltpasienter. Innebærer bl.a: Kontinuerlig selvrefleksjon Evaluere og benytte kunnskap fra forskning Forstå påvirkningen pasientens individualitet, kultur og kontekst vil ha på behandling Interpersonlig kompetanse Gi et troverdig rasjonale for kliniske strategie |
| Hva er Pasientfaktorer? | Pasientens egenskaper (evnenivå, symptomer etc), anamnese (kulturelle faktorer, familie, miljø etc), og personlige preferanser (mål, tro på behandling etc). |
| To grunnleggende vitenskapssyn | Den naturvitenskapelige modellen: Harde data, diagnose viktig faktor og tilhørende intervensjon. Samme diagnose: Pasienter er like på alle parametere man tenker påvirker utfallet. Terapeut gjør det de skal etter manualen. Den samfunnsvitenskapelige modellen: Myke data, Vektlegger det spesielle ved den spesifikke pasienten. Bredde i forskningsdesign kan trekkes inn for å avgjøre hvordan en pasient skal behandles. Alliansen kan være endringspåvirkende i seg selv. Dette illustrerer to ytterpunkter i en pågående debatt om hvordan evidensbasert metode skal forstås. Integrering av de tre komponentene bidrar til at vi kan bruke vår kunnskap til å fatte gode beslutninger. |
| Avsluttende spørsmål | Skal psykoterapeutisk praksis være forankret i vitenskapelig kunnskap? Ja, men kunnskapen må identifiseres og integreres. Hva er styrkene og svakhetene ved ulike design? Hva vinner vi, og hva taper vi? |
| Historisk utvikling av debatten? | Foregått en debatt siden 1990-tallet om hvilke spesifikke teknikker som har best terapeutisk effekt, men i dag har man gått fra et kmparativt fokus til å heller fokusere på de generelle elementene som bidrar til terapeutisk endring (fellesfaktorer) heller enn å sette dem opp mot væreandre. |
| Hva er teorispesifikke faktorer? | Referer til de ulike elementene som er knyttet til bestemte psykoterapitilnærminger. De store tradisjonene plukker også litt av hverandre ettervært. Mange av de nye teoriene markedsfører seg som integrative teorier, f.eks mentaliseringsbasert eller EFT. |
| Hva er fellesfaktorer? | Referer til de generelle elementene som bidrar til terapeutisk endring, uavhengig av den spesifikke terapimetoden som brukes. Disse faktorene er funnet å være tilstede i effektive terapeutiske relasjoner. |
| Hva er alliansen mellom terapeut og klient? | Referer til kvaliteten på forholdet mellom dem, inkludert tillit, respekt og samarbeid. En positiv terapeutisk allianse er viktig for å fremme endring og utforske problemer på en meningsfull måte. Forklarer rundt 7%. |
| Hva er klientfaktorer? | Ikluderer klientens motivasjon for endring, deres ressurser, og deres evne til å engerasjere seg i terapeutiske prosesser. Klientens åpenhet, vilje til å ta ansvar og engasjement i terapi er avgjørende faktorer. Aktiv involvering og arbeid utenfor terapisettingen Håp og forventning om endring. Troen på at endring er mulig, og at terapien vil være nyttig. (Dette gjelder både for terapeut og klient) |
| Hva er terapeutfaktorer? | Referer til terapeutens kompentase, empati, varme og evne til å etablere trygg og støttende terapeutisk atmostfære. Terapeutens evne til å tilpasse seg klientens behov og svare på dem på en hensiktsmessig måte. Håp og forventning om endring. Troen på at endring er mulig, og at terapien vil være nyttig. (Dette gjelder både for terapeut og klient) |
| Hva er transteoretiske endringsprinsipper? | Referer til korrigerende erfaringer, tilegnelsen av ny atferd og opplevelsesmessig konfrontasjon (nye perspektiver). Teknikkene vil variere mellom forskjellige behandlingsformer, klienter, terapeuter og andre konteksuelle forhold, men målet er det samme - å få det bedre. Dette er altså ting som fungerer på tvers av terapiretninger. |
| Drøft forholdet mellom teorispesifikke- og fellesfaktorer. | Noen har en oppfatning om at spesifikke teknikker fører til bedre effekt enn andre anerkjente intervensjoner mot f.eks angst, men det ser ut til at alle behandlingsformer som er ment å he terapuetisk effekt mot angst er omtrent like effektive. Det betyr ikke at man avviser spesifikke prosedyrer og teknikker, men heller at effekten må forståes i konteksten av fellesfaktorer: Psykoterapi forklarer 13% av variasjonen i utfall (endring). Resten forklares av ekstraterapeutiske effekter som tid, økonomi og relasjoner. 70% av den deles som tilskrives psykoterapi (13%), forklares av fellesfaktorene. Den spesifikke terapeutiske teknikken alene forklarer rundt 0-1% av utfallsvariasjonen. Men; uten terapeutiske teknikker har man ingen behandling, og administrasjonen av disse avhenger av fellesfaktorene. |
| Hvordan bør man velge teorispesifikk metode? | Ved å tilpasse metoden til pasienten, og ikke til lidelsen. Denne metoden er best til akkuratt denne pasienten, fremfor denne metoden er best til akkuratt denne lidelsen. |
| Hvorfor er det vanskelig å finne komparaive effekter? | Fordi de ulike metodene tar av hverandre. |
| Hvordan kan man si at forholdet mellom teorispesifikke metoder og fellesfakorer gir et godt grunlag for terapeutisk endring? | Teorispesifikke faktorer gir strukturen og teknikkene som terapeuten bruker for å adressere spesifikke problemer og mål. Fellesfaktorene bidrar til å skape et grunnlag for terapeutisk arbeid, inkludert etablering av en god terapeutisk allianse, klientens motivasjon og engasjement, og håp om endring. Sammen gir disse faktorene et solid grunnlag for terapeutisk endring. |
| Kan man skille effekten av teknikker , teori og modeller fra fellesfaktorene? Kan man avvise betydningen av teorispesifikke teknikker. | Man kan ikke det, de henger sammen. Fellesfaktorene innebærer hvordan terapeuten jobber med teknikker, hvordan man formidler den og anvender teorien. Jobber man med teknikk og teori på en måte som gjør at klenten oppfatter at man jobber sammen, føler man seg respektert, motivert og at man jobber sammen mot et mål. Man behøver et teoretisk rammeverk og intervensjoner som har vist seg å være effektive, samtidig som man sørger for fokus på motivasjon og andre fellesfaktorer. Det betyr altså at man ikke bør avvise betydningen av teknikker, men at man heller bær se på hvordan de hele sys sammen. Dette er kjernen i begrepet evidensbasert praksis - heltheten! Teknikker og fellesfaktorer er derfor ikke adskilte enheter, men tett sammenved både konseptuelt og empirisk. |
| Hva er terapeuteffekter? | Forskjeller i utfall hos pasienter som kan forklares av at de har blitt behandlet av ulike terapueter. Forsknings viser at terapeuteffekten har en stor andel av det som kan tilskrives “treatment-effect”. Dette vil si at terapeuten spiller en essensiell rolle i god vs. dårlig terapi, og dermed at essensen i terapi på den måten blir implementert i terapeuten selv. Noen terapeuter er bedre enn andre, men i noen tilfeller ser man også at noen terapeuter fungerer bedre med noen typer mennesker. |
| Historisk utvikling av terapeutens rolle? | Freud: Viktigheten av selvanalyse for å adressere egne blindflekker, slik at terapeutens prestasjon ikke ble preget av egne komplekser og motstand. Jung: Det vestenlige er ikke metoden, men heller hvem som utfører metoden. Rogers: Noen egenskaper hos terapeuet, slik som empati, positiv aktelse og autensitet er avgjørende for endring. Hans Herman Strupp: Påpekte av man heller burde forske på terapeuteffekt, fremfor forskjellen mellom de ulike metodene. Ettervært som man begynte å forske på fellesfaktorene har forskningen på terapeuteffekt skutt i været. Dodo-bird effect: Alle terapimetoder vinner, alle terapeuter vinner ikke. |
| Hvordan forsker man på terapeuteffekt? | TE kan studeres gjennom statistiske metoder som multi-level modeling (MLM) og intraklassekorrelasjoner. Blir flere pasientere friskere med terapuet A, sammenlignet med terapuet B? Man kan også finne ut av om graden av problematikk har betydning for terapeuteffekten. |
| Hva har man kommet frem til gjennom forskning på terapeuteffekt? | Mellom 5-10% av endring i terapi tilskrives terapeuten samt at desto mer alvorlig problematikk, desto viktige rolle spiller terapeuten i endringsprosessen. Man ser også at TE er kumulativ, altså at når man behandles i et system øker effekten over tid. Det er dog viktig å huske på at mange studier har begrenet antall terapeuter, og at de ikke er spesifikt designet for å studere terapeuteffekten. |
| Er TE global eller spesifikkk? | Dette er omdiskutert. Handler det om at noen terapeuter er jevnt over bedre, eller er det hva slags problematikk pasientenene kommer med? Noen vil si at effekten er spesifikk, altså at noen terapeuter er bedre til å behandle f.eks spiseforstyrrelser, mens andre vil si at den er universell, altså man er en dyktig terapeut på tvers av problemstillinger. Man ser imidlertid at dette som regel ikke påvirker rangordenstabiliteten, altså at terapeuten beholder sin posisjon i en rangering. Dette er fordi noen generelle faktorer går igjen, slik som allianse, empati og evne til å være åpen og varm. |
| Hvilke terapeutegenskaper påvirker pasientens utbytte av terapi, ifølge empirisk forskning? | Interpersonlig fungering: Størst direkte effekt på utfall. Hvordan man fungerer i relasjoner til andre, som igjen har direkte betydning for pasieten og arbeidet i terapirommet. Mellommenneskelige kvaliteter: Empati, verbal/non-verbale kommunikasjonsferdigheter, bidrar til å danne/reparere allianser, kan trenes opp, men er sannsynligvis forankret i terapeuters relasjonshistorie. Selv-vurderte faglige egenskaper, som eksempelvis mestringsstrategi, erfarte vanskeligheter og holdninger til terapeutisk arbeid. Men; Profesjonell selv-tvil er positivt forbundet med bedre klientvurdert allianse og større bedring i relasjonelle vansker. Altså at man er trygg i usikkerheten og våger å ta feil. Prestasjonsbaserte målinger av interpersonlige ferdigheter. |
| Hvilke terapeutegenskaper har vist seg å ikke ha betydning? | Personlighet (Big-five): har ingen klar betydning. Selvvurderte sosiale ferdigheter. |
| Hva er arbeidsalliansen? | Den utgjør en av fellesfaktorene i terapi. Det omhandler relasjonen mellom klient og terapeut, og den har blitt anerkjent osm en endringsmekanisme i seg selv. Alliansen handler om en delt forståelse av å være forpliktet til å delta i et felles prosjekt. Selv om essensen er lik, brukes ulike begreper for å beskrive denne relasjonen på tvers av de evidensbaserte metodene. Dynamisk: Ser på alliansen gjennom overføring og motoverføring. Humanistisk: Beskriver alliansen gjennom autensitet, empati og positiv aktelse. Vektlegger at relasjonen i seg selv er nødvendig for at endring skal skje. Glesco og Carter: Real relationship, et godt emosjonelt klima skapes ved å bruke tid samme, og er i seg selv et eget fenomen. |
| Hva er Working Alliance Inventory? | En tre komponentmodell av Edward Bordin som gir en teknisk forståelse av allianse, og mange av skalaene vi bruker i dag for å undersøke alliansens betydning er bygget på denne modellen. Bond-aspektet Preget av at terapeuten og klienten faktisk liker hverandre, og at pasienten føler seg respektert og stoler på terapeuten. “Jeg føler at x setter pris på meg”. Task-aspektet En opplevelse av delt aktivitet “Vi er enige om hva som er viktig for meg å arbeide meg”. Mål-aspektet Hvorvidt man jobber målrettet. “X og jeg samarbeider om å sette mål for min terapi”. Oppsummert handler alliansen om disse tre aspektene. Hvordan vi skal jobe, hvor vi skal, og at det skjer i et klima som begge oppfatter som fint å være i. |
| Noen funn som støtter alliansen betydning på utfall? | Arbeidsalliansen, terapeuteffekter og klientfaktorer forklarer best effekten av terapi. Arbeidsalliansen forklarer rundt 5-7% av variansen i utfall. Det er en moderat og stabil sammenheng mellom god allianse og positiv utfall av terapi. Når pasient og terapeuts vurdering av alliansen samsvarer har dette sammenheng med bedre utfall av terapi. |
| Predikerer alliansen endring, eller predikerer endring alliansen? | Forskninggen peker på at alliansen påvirker endring, og ikke motsatt. Meta-analyser viser at alliansen ikke blir bedre som følge av endring, altså at endringen tilskrives alliansen. MEN; vanskelig å påvise kausalitet fordi det er vanskelig å utføre eksperimentelle studier på alliansen. |
| Har tilknytningstil hos pasienten noe å si for alliansen? | Noen studier tyder på at pasienter med bedre tilknytningshistorier rapporteur bedre allianse. Altså er klientfaktorer forklarer allianse-kvaliteten. MEN; andre studier tyder på at det er terapeuten som har størst innflytelse på alliansen. Her er det altså motstridene funn, og også få studier. Trenger det å være enten eller? |
| Hva er klientfaktoren? | Referer til klientens innvirking på psykoterapiprosessen og utfallet. Klienten er ikke bare en passiv mottaker av terapi, men også en aktiv deltaker som bidrar til behandlingen. |
| Hvilke områder fokuserer man ofte på når man analyser klientfaktorer? | Motivasjon, klientens motivasjon for endring er avgjørende for terapiens suksess. Samspill: Kvaliteten på samspillet mellom terapeut og klienten påvirker terapiens effektivitet. Selvbevissthet og innsikt: Klientens evne til å være bevisst egne tanker, følelser og atferd, samt deres evne til å få innsikt i underliggende problemer. Overholdelse og deltakelse: Grad av overholdelse av terapeutens anbefalinger og grad av deltakelse i terapiprosessen. Personlige ressurser: Mestringsevner, sosial støtte, resiliens og personlighet. Aktiv involvering og arbeid utenfor terapisettingen. Håp og forventing om endring: Troen på at endringer mulig og at terapien vil være nyttig, både fra klienten og terapeutens side. |
| Hva er evidensbaserte metoder? | Referer til de ulike elementene som er knyttet til bestemte psykoterapiteorier eller tilnærminger (metoder). Disse faktorene er det som gjør at en type psykoterapi skiller seg fra en annen, og de er vanligvis basert på en bestemt teori om menneskelig atferd, tankeprosesser, eller emosjonell utvikling. |
| Hva er de tre grunnleggende spørsmål man bør stille til enhver psykoterapeutisk intervensjon: | Virker en gitt intervensjon eller behandlng under spesielle, eksperimentelle forhold? Har behandlingen effekt, og har den eventuelt mer effekt enn andre behandlinger? Virker en gitt behandling i en reell klinisk setting? Virker den i den faktiske behandlingssituasjonen, med “reelle pasienter”? Virker den gitte behandlingen for denne pasienten? |
| Hvordan kan vi svare på spørmsmål 1: “Virker en gitt intervensjon eller behandlng under spesielle, eksperimentelle forhold?” | Ved å forske på hvorvidt en behandlingsform fungerer eller ikke. F.eks i efficacy-studier der man sammenligner effekten av ulike typer intervensjoner under strengt kontrollerte forhold, for å ha kontroll over alle variablene. Gjerne RCTer. |
| Hva er fordelene og ulempene med efficacy-studier og RCTer? | Fordeler Etablere forskjeller mellom grupper/betingelser Sammenligne effekt Indre validitet, måler det man tror man måler. Effektstørrelse, gir større sikkerhet til å si at virkningen skyldes den aktuelle behandlingen. Ulemper Generaliserbarthet: Møter ofte komplekse problemstillinger i praksis, fremfor “rene lidelser”. Inklusjonskriterier: Finnes det “rene pasientpopulasjoner”? Seleksjonsskjevhet: Samme diagnoser utrykker seg ulikt. Standardisering: Gir terapeuten den behandlingen de er ment å gi, følger de manualen? Frafall, Dropout gir svekket og noen ganger biased resultat. Skjevhet i utfallsmål: Har man gode nok utfallsmål for å plukke opp endring? Kan risikere snevre definisjoner av endring. |
| Hva er viktig å forstå om passive og aktive kontrollgrupper? | Mange av kontrollgruppene i psykologiske studier er såkalte ventelistekontrollere, altså at de ikke mottar noen form for intervensjon. Dette er viktig å merke seg da forskningsresultatene kan vise effekt, men det betyr ikke nødvendigvis at den ene metoden er bedre enn noen annen, siden det ofte er målt opp mot passive kontrollgrupper. |
| Hva har behandlinger som er empirisk testet under kontrollerte betingelser å si for psykologien? | Denne typen studier gir oss en god pekepinn op hvor god evidens en behandlingsform har. Med dette forskningsgrunnlaget har man altså utviklet behandlingsmetoder man vet har god evidens i en eksperimentell setting. Alikevel bør vi alltid spørre oss spørsmålet, fungerer disse i praksis? |
| Hvordan kan vi svare på spørsmålet: Virker en gitt behandling i en reell klinisk setting? Virker den i den faktiske behandlingssituasjonen, med “reelle pasienter”? | Effectiveness-studier er naturalistiske studier (med pasienter i f.eks poliklinikker) og korrelasjonelle design som tar utgangspunkt i det virkelige liv. Dette bryter altså med rammebetingelsene man baserer seg på i eksperimentelle design. Her er det de kliniske omstendighetene som avgjør behandlingstype, frekvens, utfallsmål etc. |
| Hvilken fordeler har effectiveness studier som ikke efficacy studier har? | Studiene pågår ofte lengre enn efficacy studier, siden man ikke kan beholde samme grad av kontroll over tredjevariabler i en lang periode. Man har f.eks sett at personer man alvorlige PFer har mulighet til å oppnå like god effekt som de med mildere personlighetsproblematikk, så lenge de fikk tilstrekkelig med tid i behandling. De to designene illsutrerer derfor en bredde i forskningen, og utgjør ikke to separate kategorier. |
| Hvordan kan vi svare på spørsmålet: Virker den gitte behandlingen for denne pasienten? | Dette illustrerer møtepunktet mellom den best tilgjenngelige forskning, klinisk ekspertise og pasientens kontekst. Her er prosess-utfallsstudier viktige. I denne typen studier spør man seg hva som er forholdet mellom terapiprosess og utfall, og det er et viktig design for å kunne gå i dybden. Det er eksplorerende, og gir mulighet for å kunne gå i dybden. |
| Hva er humanistisk terapi? | Grunnlagt av Carl Rogers. Oppsto som en reaksjon på psykoanalysen, da den av noen ble oppfattet som for drifts- og konfliktorientert. Gir større fokus på menneskets iboende ressurser og utviklingmuligheter, samt større fokus på her og nå fremfor pasientens historie. I dag re de humanistiske grunnprinsippene implementert i store deler av psykoterapifeltet. |
| Hva har påvirket humanistisk terapi? | Fenemonlogisk filosofi - Menneskers subjektive opplevelser er sentrale. Menneskers subjektivitet gjør at vi fanger samme objekt på forskjellige måter. I humanistisk terapi forsøker man å sette seg inn i pasientens verden, og møte dem der de er. Tilknytningsteori - Menneskeklig psykologi dannes gjennom å bli bekreftet og foldet ut gjennom nære og trygge relasjoner. Uten relasjon, ingen utvikling. Dette gjelder forholdet mellom terapeut og klient. |
| Hva er opprettholdene faktorer for lidelse i humanistisk tradisjon? | Pasienten har et syn på verden som ikke er hensiktsmessig, og som de er fastlåst i. |
| Hva er de teorispesifikke teknikkene i humanistisk tradisjon? | Rogers gikk fra overføringsrelasjon (dynamisk) til reell relasjon. Dialog mellom to subjekter med fokus på her og nå. Målet er at pasienten skal forstå hvordan man subjektivt ser på verden, og få hjelå til å se andre perspektiver. Som terapeut er det viktig å være bevist på dette, det er et gjensidig samspill mellom pasient og psykolog. Dermed er pasientens reaksjoner og kunnskap også relevant om det kan tenkes å være nyttig for klienten eller sammarbeidet. |
| Hva er endringsmekanismene i humanistisk tradisjon? | Innsikt, nye perspektiver, lære å kjenne seg selv, økt bevissthe, terapeutisk allianse. Man er opptatt av at endring er en genuin, mellommenneskelig prosess som skjer her og nå, så lenge det består av ubetinget positiv anerkjennelse fra terapeutenms side. Målet er å få tak i det rene mennesket bak handlinger og fasade ved å møte dem der de er. Formålet er å bli bevisst egne psykolgiske vaner, slik at klienten kan velge annerledes, og trene på å forholde seg annerledes til seg selv, og andre på mer hensiktsmessige måter. NB: Målet er ikke å fiske pasienten, men heller å tilby en ramme hvor de kan jobbe med seg selv å få tiltro til egne evner. |
| Hva er KAT? | Grunlagt av Aaron Beck. Et paraplybegrep som innebefatter ulike terapeutiske metoder. To hovedretninger, en kognitv retning og en mer atferdsrettet. Felles for disse retningene er et fokus på opprettholdene faktorer her og nå, terapien er ofte sammarbeidsorientert, strukturert, modulbasert og tidsbegrenset. Man fokuserer heller på nettverket av plager (opprettholdene faktorer), fremfor roten. |
| Hva er ABC-modellen? | ABC-modellen anvendes for å skape struktur i pasientens liv. Pasienten går sjeldent inn i terapi med total innsikt i hva man sliter med og hvorfor. Modellen blir dermed en måte å gruppere pasientens opplevelse på, og skale orden i kaos. Modellen blir derfor en måte å gruppere pasientens oppevelse på, ved å skape orden i kaos. Fordi pasientene lever med konsekvensene av sin tilstand. |
| Hva er triggere i KAT? | I Kat-dreier behandling seg om at pasienten skal bli kjent med sine triggere og endre sine responser til dem. Triggere er både indre og ytre. En ytre trigger om man f.eks har sosial fobi skal være å ta T-banen, mens den indre triggeren er at man da kjenner at pulsen stiger og en kjenner seg engstelig (som igjen forverrer angsten pasienten opplever). Triggere setter i gang reaksjoner, ulike triggere er knyttet til ulike diagnosegrupper. I tradisjonell KAT jobber man med ytre triggere, mens i de moderne modellene som MCT og ACT er man mer opptatt av de indre. Ved å kartlegge triggere med pasienten kan man sammen jobbe med hvordan de skal håndteres. |
| Hva regnes som kjernen i KAT (endringsmekanismene)? | Kasusformulering anses som kjernen i KAT, og handler om å forstå, sosialisere og endre dysfunksjonelle tanker og atferd. Det er en form for psykologisk analyse som skal sikre en grundig forståelse av pasienten. En typisk tradisjonell form basert på Becks modell vil være at man opperere med kjerneskjemaer, antakelser og kompenserende mestring. Dette gjøres ofte gjennom sokratisk utspørring, noe som innebærer at klienten selv har kunnskapen til å besvare spørsmålene, ikke terapeuten. Kjerneskjema (skript): En tanke om at man er verdiløs. Dette er det kogntive skjemaet pasienten har internalisert. Antakelser: At man må holde seg unna feil så ingen kan se at man ikke mestrer ting. Kompenserende mestring: mestringsstrategier for å unngå at andre skal de det bildet man har av seg selv, f.eks perfeksjonisme. På denne måten tar man fokuset vekk fra symptomer og plager, og heller ser på kjerneproblemet (tanke-atferd) og mekanismene som driver dem, altså opprettholdene faktorer. |
| Hva er typiske måter å jobbe med endringsmekanismene i KAT? | Hjemmeoppgaver: Ofte spesifikke og målbare og at de blir gitt med tydelige instruksjoner. Atferdseksperimenter Andre intervensjoner avhengig av retning innenfor KAT. Målet med disse er at pasienten selv skal få en utvidet forståelse og innsikt i egne plager, samt kjenne igjen triggere og jobbe med responsene på disse. |
| Hva er dyanmisk terapi? | Det dynamiske perspektivet (psykoanalytisk, psykodynamiosk, affektpsykologi, tilknyttning etc) forsøker å forklare pasientens symptomer med fortid. I dag er det særlig objektrelasjonsteori og delvis selvpsykologien som står sentralt. Den dynamiske terapiretningen passer godt for pasienter med et ønske om å bli kjent med seg selv og finne ut av seg selv. Denne retningen innenfor psykologien er også veldig påvirket av humanistisk og eksistensiell psykoterapi. |
| Hva er den grunnleggende problemforståelsen i dynamisk terapi? | Objektrelasjonsteori: Antar at mennesker har indre representasjoner av signifikante andre, kalt indre objekter. Disse indre objektene dannes gjennom tidlige interaskjoner med omsorgspersoner og påvirker individets måte å forholde seg til selv og andre på. Det ubevisste: De indre konfliktene vi har. Begrepet konflikt er kjernen i psykoanalysen. Konflikten består av partene i konflikten som fører til mekanismer for å takle konflikter (forsvar og ulike former for dette). Så er det utrykk for konflikt, som består av symptomer, drømmesymboler og karakter (hele personligheten). Også konflikten mellom natur og kultur står sentralt. Overføring og motoverføring Overføring forstår som en normalfenomen og som en del av sosialiseringen vår. I samspill med være nærmeste lærere vi å forholde oss til andre i ulike settinger, som fir føringer og forventinger om hvordan samspill skal være nå og i fremtiden. Nye erfaringer tolkes i lys av de gamle. Man etablerer mønstre veldig tidlig, før språket. Poenget er ikke å grave i fortiden, men heller forstå at det er med på å opprettholde relasjoner som sånn de er nå. |
| Hva er fri assosiasjon? | I langtidsbehandlign bruker man fri assosiasjon. Poenget med dette er å skaåe en tillitsfull relasjon til terapeut med siktemål om å bryte atferdsmønstre. “Si alt som skulle komme til deg, selv om det er pinlig”. Terapeuten jobber med å få med seg deltajer som lett kan unslippe når man arbeider med fokusområder, det er i ytterkantene noe viktig kan foreligge. Samspillene som oppstår i terapirelasjonen foregår også ute i verden, og konfliktene som oppstår både i og utenfor terapirommet. Ved å få tak i dette kan man jobbe med endringer som igjen kan skje i det virkelige liv. |
| Hva er endringsmekanismene i dynamisk? | Korrektiv emosjonell erfaring: Sånn som ting har vært, behøver de ikke å være nå. Overføring handler om læring. Vi utvikler nye væremåter, og mye av det som preger oss skjer på prosedyrenivå. Innsikt er den viktigste endringsprosessen i psykoanalysen. F.eks angst handler om sinne som går langt tilbake til bindende mor. Innsikt gir oss bunn i noe. Bekreftelse, og bli lyttet til og validert styrker selvet. Identifikasjon med terapeut som en person som fungerer på et mer differensiert nivå følelsesmessig. En modell for en måte å være i forhold til andre mennesker som pasienten selv aldri har lært. F.eks lære å kjenne at det er lov å sette grenser. Sorgprosess. Mange pasienter går og håper at ting skal endre seg. Et fastlåst håp. Ved å sørge over dette, gir man slipp på ønsket, og dermed kan gå videre. |
| Hva er opprettholdene faktorer i de ulike terapitradisjonene? Og hva er felles med dem alle? | Humanistisk: Pasienten har et syn på verden som ikke er hensiktsmessig. Kogntiv: Det som opprettholder og driver plagene er her og nå (triggere). Dynamisk: Tidligere etablerte skjema (objektrealsjoner), mønstre og modeller driver pasientens plager. Felles: pasientens paradigme i øyeblikket skaper problemer for pasienten. |
| Hva er den grunnleggende problemforståelsen i de ulike tradisjonene? | Humanistisk: Potensial hos pasienten, fokus på ressurser fremfor konflikter. Kognitiv: Opprettholdene faktorer her og nå (tanker og atferd) Dynamisk: Indre konflikter. |
| Hva er forskjellen i terapeutrealsjonen mellom de ulike tradisjonene? | Humanistisk: Terapeuten setter seg inn i pasientens måte å se verden på. Reel relasjon, ubetinget empati, terapeut som subjekt. Kogntiv: Terapeut setter dagsordene arbeidet skjer “utenfor” relasjonen mellom pasient og terapeut. Dynamisk: Overføringsrealsjon. Pasienten setter dagsordenen. Terapeut som objekt. |
| Hva er endringsmekanismene på tvers av de ulike tradisjonene? | Humanistisk: Bevisstgjøring av egne psykologiske vaner. Trene å forholde seg til seg selv og andre på mer hensiktmessige måter. Bli bevisst egne atferdsmønstre. Kogntiv: Kasusformulering, hjemmelekser, det rasjonelle mennesket, kartlegging av triggere. Dynamisk: Fri assosiasjon, konflikt, terapeut som tolker, blir klar over maladaptive mønstre, endre objektrelasjoner. |
| Hva er endringsmålene i de ulike tradisjonene? | Humanistisk: Innsikt i hvordan pas. Subjektivt ser på livet. Nye perspektiver, få tak i det rene mennesket bak handlinger og fasade. Kogntiv: Endre tankemønstre og atferd. Håndtere triggere på hensiktsmessige måter. Utvidet forståelse og innsikt i egne plager. Dynamisk: Endre indre følelsliv og personlighet. Fjensidige og meningsfulle relasjoner til andre. Få til bevegelse i fastlåse mønstre. |
| Hvorfor har man fått et større fokus på å integrere retningenes ulike perspektiver i psykoterapien? | Det komperative fokuset har blitt mindre dominerende etter tusenårskiftet, og nyere forskning har vist at det ikke er signifikante forskjeller mellom de evidensbaserte metodene. Dette har ført til en økt nysgjerrighet og åpenhet i feltet, og dermed har man blitt mer opptatt av hva det er som bidrar til endring i terapi. Som et resultat har integrasjonsfeltet vokst frem. |
| Hva preger integrasjonsfeltet? | Først og fremst spørsmålet hva er terapi? De fleste terapeuter har et integrative perspektiv hvor de kombinerer ulike teknikker og tradisjoner i sitt arbeid. Omtrent 60% oppgir å plukke fra forskjellige metoder i praksis. |
| Hvorfor integrere? | Spesifisitet og match, vi ser ingen signifikante forskjeller, men de ulike retningene vektlegger forskjellige ting. Noen intervensjoner og prosedyrer som spesifikke områder har utviklet kan treffe bedre hos noen pasienter enn hos andre. Det gir et større reportoar å spille på. Fleksibilitet: Om man er for fokusert på én metode kan de hende man ikke fanger opp tvil eller ting som ikke fungerer i terapien, man kan bli for fokusert på metode og risikere at pasient ikke henger med. Men! Det kan også lede til vingelte terapi, og det er viktig å være rasjonell med terapien man velger å utføre. |
| Hva er de ulike formene for integrasjon? | Teknisk elektisisme Fellesfaktortilnærmingen Den integrative modellen Interpersonlig basert, pluralistisk prosessuell integrasjon |
| Hva er teknisk elektisisme? | Innebærer at terapeuten bruker teknikker og metoder fra ulike retninger, uten å være bundet til én teoretisk modell. Terapeuten velger de tilnærmingene og teknikkene som de mener vil være mest effektive for den enkelte klients spesifikke problemer og behov. |
| Hva er fellesfaktortilnærmingen? | Fokuserer på de elementene som er felles på tvers av ulike tilnærminger. Allianse, klientfaktorer, terapeutfaktorer og transteoretiske endringsmekanismer. Ved å fokusere på disse fellesfaktorene kan terapeuter sikre at de essensielle elementene som fremmer endring er tilstede, uavhengig av hvilken spesifikk terapeutisk metode de bruker. |
| Hva er den integrative modellen? | To retninger innenfor denne: Assimilativ integrasjon: Man beholder et solid rammeverk og rasjonale fra et bestemt teoretisk grunnlag, men lar seg i tillegg inspirere av andre metoder. F.eks kan en som arbeider med KAT også bruke mindfullness-teknikker fra dialektisk atferdsterapi (DBT) for å hjelpe klient med angst. Man lar seg altså inspirere, og intervensjoner fra andre retninger assimileres i behandlingen. Denne tilnærmingen gir terapeuten mulighet til å være fleksibel uten å gå helt bort fra sin kjerneorientering. Teoretisk integrasjon: Handler om at terapeuten kombinerer to eller flere teoretiske modeller for å skape en ny, sammenhengende terapeutisk ramme. Man søker etter å integrere det beste fra ulike modeller for å utvikle en mer omfattende og effektiv forståelse av behandling. Det er en mer systematisk og gjennomtenkt prosess en eklektisk terapi. Typiske eksempler på dette er mentaliseringsbasert terapi eller EFT. |
| Hva er Interpersonlig basert, pluralistisk prosessuel integrasjon? | Referer til en tilnærming som integrerer ulike terapeutiske metoder og teknikker med et sterkt fokus på interpersonlige relasjoner og prosesser. Den er: Interpersonlig basert: Legger stor vekt på relasjoner, både i og utenfor terapirommet Pluralistisk: Åpen for å bruke flere teoretiske rammer og metoder, og tilpasser disse etter klientens unike behov og preferanser. Krever fleksibilitet og tilpasningsdyktighet for terapeuten, og man må være kompetent i flere terapeutiske retninger. Prosessuell: Referer til fokuset på terapeutiske prosesser snarere enn bare på spesifikke teknikker eller utfall. Opptatt av hvordan endringer skjer i terapi over tid, og hvordan ulike prosesser (som emosjonell bearbeiding, kogntiv restruktering, og utvikling av relasjonsferdigheter) kan bidra til klientens vekst og bedring. |
| Hva er en utfordring ved interpersonlig basert, pluralistisk integrasjon? | Krever nyskapning fra sak til sak. Man må evne å akseptere flyt, noe som ikke passer for alle. Det er dessuten vanskelig å lære opp nye terapeuter til en slik retning. |